Lukkertid

Lukker enheten er en av de grunnleggende enhetene i kameraet som tillater lys å slippe inn i linsa i et begrenset tidsrom. Det foregår noe som vi kaller eksponering i den tiden lukkeren er åpen. 

f/32.0 - 1.3s - ISO 400

f/15.0 -  5.0s - ISO 400

Bilder- motlys

Lukker enheten er en av de grunnleggende enhetene i kameraet som tillater lys å slippe inn i linsa i et begrenset tidsrom. Det foregår noe som vi kaller eksponering i den tiden lukkeren er åpen.

F/14.0  -  1/500 S  -  400 ISO

F/29.0  -  1/40 S  -  400 ISO

MOTLYS, bruk av reflektor:

F/6.3  - 1/400 S  -  400 ISO

På dette bildet har jeg brukt en reflektor, som reflekterer lyset fra sola tilbake til ansiktet til modellen. 

19.09.12

Dybdeskarphet:  

Dybdeskarhet handler om hva og hvor mye som skal være skarpt i dybden. Man skal ikke bruke denne hvis an skal ta protett bilde, da skal kun f.eks personen være i bilde.

F/ 5.6  -  1/60 S   -   ISO 400

F/5.6   -   1/60 S   -   ISO 400

Breddevidde 1:

Når man bruker brennvidde er det viktig å zoome ut slik at hele objektivet er i kameraet, når du har zoomet helt ut vil bilde virke mindre. Hvis du skal ha iten brennvidde bør du zoome helt inn og gå lengre bak, da vil objektet virket større.

F/5.6  -  1/60 S  -  ISO 400  -  18 mm

F5.6  -  1/60 S  -  ISO 400  -  55mm

Brennvidde 2:

F5.6  -  1/00 S  -  ISO 400  -  18 mm

F5.6  -  1/100 S  - ISO 400  -  55mm

Hele Norges nabojente...

Det jeg tror dagsorden betyr er at det er mediene som bestemmer hvilke saker som skal ha mest oppmerksomhet rundt seg. De bestemmer hvilke saker vi ska være opptatt av. Det har kanskje noe med måten de skriver sakene på og utrykker seg.

Denne saken har medien hatt fremme denne uken, og de 3 forje ukene. Det har vært mye snakk om "nabojenta sigrid" i mange uker. Ingen viste noe.. Hva har skjedd? Er hun død? Hvor gikk hun den kvelden? Spørsmålene surret rundt i hodene våre, hva skulle v tro.

Denne uken har det vært mye snakk om å løse Sigrid- gåten. Det skjer mange forsvinnings  saker i Norge i året, men hvorfor var denne så mye i mediene? Det jeg tror er at hun var en helt normal jente som de aller fleste, det kunne vært bestevennen din eller datteren din. Medien la stadig ut ny informasjon, vi, eller jeg følgte med og ville vite hva som skjedde videre. Siden vi ikke viste hva som hadde skjedd, venten vi stadig på ny informasjon om Sigrid. Mediene dro folk med seg med å ikke vite alt selv. Nå som vi vet at Sigrid er død er det kanskje enda mer spennende å følge med på hva som har skjedd med henne.

Komposisjon

Symmetrisk:

Dette bilde er symetrisk fordi hvis man deler det i 2 er det likt på begge sider

Asymmetrisk:

Dette bilde er asymetrsik fordi hvis man deler det i 2 er det ikke likt på begge sider.

Rytmisk:

Dette bilde er rytmisk fordi lysene går igjen.

Fargekontraster

CMYK er et fargesytem som brukes i forbindelse med trykk og reproduksjon. Trykkfargene er Cyan, Magenta, Yellow og Key. CMYK er et subtraktivt fargesystem. Det vil si at når cyan, magenta og gul blandes, blir fargen svart.

Subtraktivt fargeblanding er hvordan fargenyanser oppstår når vi betrakter overflater som inneholder pigmenter som absorberer noen bølger av synlig lys og reflekterer andre. Subtraktive fargesystemer begynner med hvitt lys, fra hvitt lys subtraheres noen bølger ved at pigmentert maling eller fotografisk film plasseres mellom betrakteren og lyskilden eller den reflekterende overflaten.

Additiv fargesystem oppstår av at lys med ulike bølger sendes ut fra en lyskilde. Øyet vårt oppfatter det utsendte lyset som uliker farger, avhenging av blandingsforholdet mellom primærfargene. Som primærfarger brukes rød, grønn og blå (RGB). Når alle primærfargene blandes i like deler oppfatter øyet vårt det som hvitt.

De 7 fargekontrastene

Kulørkontrast: Når du skal utrykke denne kontrasten har du bruk for minst tre klare, sterke fager som er forkjellige fra hverandre. Da kan vi ta rød, gul og blå. Når man blander ut fargene, avtar styrken på fargens egen kontrast, men den er der.

Lys- mørk kontrast: Svart og hvit gir den allert største kontrasten mellom lys og mørke. Mellom den ligger det et hav av gråtoner. Enhver fargetone har sin egen lyshet eller egen mørkhet i forhold til hvor den er plassert. Når du f.eks maler, kan kontrasten virke slik at hvis du har en hovedeffekt av gult i bilde, vil komposisjonen som helhet anta en lys karakter.

Varm- kald kontrast: Kalde og varme farger virker på oss rent fysisk. I et rom som er malt i rødoransje, og et annet rom som er malt med blågrønt, svingte menneskenes følelse av kulde med 3-4 gradet. I følge Johannes Itten, som har forsket på farger, er dette vitenskaplig bevist. Det viser altså at blågrønt demper blodomløpet, mens rødoransje setter det i gang.

Komplementær kontrast: Et komplementærpar er alle de fargenen som står rett overfor hverandre i fargesirkelen. Når de står ves siden av hverandre, fremhever de hverandres strålekraft. Komplementærkontrasten består av en kald og en varm farge. Det finnes bare en farge som er komplementær til en annen. De tre primærfargene i fargesikelen er alltid til stede i et komplementærpar:

- Blått: rødt + gult

- Gult: rødt + blått

 - Rødt: gult + blått

Simultankontrast: To forkjellige farger som ser mest forkjellige ut og blir ekstra kontrastfulle når de er nær hverandre

Kvalitetskontrast: kontrast mellom ren og dempet farge. Fargen blå kan for eksempel oppleves ekstra ren og stålende ved siden av en gra farge.

Kvantitetskontrast: Store forkjeller mellom størrelse på forskjellige farger gir større kontrast. For eksempel mye svart og litt rødy. En harmonisk kvantitetskontrast innebærer at farger ed høy lysverdi, for eksempel gult, trenger mindre plass enn farger med lav lusverdi, for eksempel blått.

Fargesirkelen

-Julie